Nok et avslag...

Så fikk man altså et nytt avslag! :( Jeg trodde virkelig IKKE at det var mulig.. MEN det var det tydeligvis!! Jeg våknet nemlig til en melding om dette fra legekontoret mitt i dag.. Og dette er altså det fjerde avslaget jeg har fått i løpet av den tiden som jeg har vært sykemeldt, og det nærmer seg faktisk 8 måneder nå.. 8 jævla måneder uten å vite hva det faktisk er som feiler meg!! :( Det er virkelig ikke til å holde ut!! :( Men det må man jo gjøre.. Livet handler jo om å karre seg opp av diverse groper og stup som man innimellom er så uheldig å falle ned i.. Det handler om å karre seg opp av disse, komme seg opp på bena igjen og bli sterkere av alle nedturene som man har hatt.. MEN noen ganger kjenner jeg rett og slett at jeg ikke blir noe videre sterkere av alle disse fallene, men heller svakere.. Og i dag har jeg rett og slett hatt en temmelig jævlig dag, hvor kroppen min rett og slett bare har streiket fullstendig, og ikke vært i stand til så mye annet enn å bare ligge på sofaen store deler av dagen. Jeg har følt meg influensasyk igjen, og på det verste så frøs jeg faktisk så mye at tennene klapret i munnen min.. Det var helt merkelig, jeg hadde trossalt på masse varme her inne, og i begynnelsen hjalp det ikke en gang å legge seg under et ullpledd! :/ Men det er jo bare sånn kroppen min er for tiden; når jeg møter på for mye motstand så streiker den.. Spiser jeg ikke så streiker den, stresser jeg så streiker den, og den gjør det faktisk desverre også til tider hvis jeg blir for varm.. SUKK! :( Men legen min har i det minste heldigvis begynt å samarbeide litt med meg, så nå vil hun at de skal ta en spyttprøve for å måle kortisolnivået mitt. Noe jeg ba henne om å gjøre for lenge siden, men jeg får vel bare være fornøyd med at hun endelig faktisk vil gjøre det. Så får man jo bare håpe at den gir utslag på en eller annen måte, men at det ikke feiler meg noe alvorlig selvfølgelig! Ellers så ringte jeg faktisk til en lege (spesialist) i Oslo i dag, og snakket med han om dette, og det kan godt være at jeg uavhengig av hva den prøven viser faktisk får meg en time hos han. Han har desverre ikke ledig time før i august, men da har jeg i det minste noe å se fram til; og ikke minst så er det en plass hvor jeg vet at jeg ikke får avslag! Og jeg må si at jeg har stor tro på denne legen også, for han har visst både høg kompetanse innen biologisk medisin, miljømedisin og ortomolekylær medisin, og har jobbet som naturterapeut og lege i til sammen 25 år. Hvis ikke han kan hjelpe meg med å finne ut av dette så kan vel ingen det!? Så vel, jeg faller ikke helt fullstendig i sammen her jeg sitter.. Jeg løfter sakte men sikkert hodet mitt opp igjen og ser framover.. Selv om det riktignok må litt av noen krefter til for å gjøre det i og med at hodet mitt føles ekstra tungt i dag.. For jeg SKAL finne ut av dette snart og bli den friske raske jenta som jeg var før dette!! Jeg skal rett og slett ha livet mitt tilbake! For en ting er sikkert; å gå bare hjemme på denne måten som jeg gjør nå, det er ikke noe liv for meg! Men forhåpentligvis kan psykologen min hjelpe meg med å snu denne innstillingen litt, siden jeg jo fort kan bli gående her mange flere måneder enn dette.. :/ Nei, klokka er blitt ganske mye nå, og jeg er rimelig stuptrøtt etter en heller kjip dag, så nå skal jeg spise en brødskive (blir gaaal av all denne spisingen!), og så skal jeg se til å komme meg i seng! Hvis jeg faktisk får nok ro i kroppen min til å komme meg i seng da.. Dere får ha en god natt folkens! Bildet er foresten fra we<3it, og passer rett og slett veldig godt til sinnstemningen min i dag.