Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. :) Jeg er i utgangspunktet ei veldig positiv og gla jente på 33 år..men for ca. 5 år siden ble jeg plutselig syk..og livet mitt har etterhvert blitt fullstendig snudd på hodet pga. dette. Formen min er såpass dårlig at jeg sjelden kommer meg ut, og jeg har nå gått hjemme i over 4,5 år..og er under utredning for ME. Denne bloggen vil derfor være preget av dette. Jeg har fortsatt et veldig stort håp om at jeg en dag skal få lov til å bli frisk igjen..jeg vet bare ikke helt hvordan...

søndag 6. juni 2010

I`m SO in love with Sex and the City! :)

SJP2,nytt SJP,nytt 2ECB2CBD0E186D00DF9B1AB8A42E,nytt I disse dager herjer jo Sex and the City feberen over landet vårt for fullt igjen, men jeg har faktisk aldri fulgt med på serien før.. Og heller ikke sett noen av filmene. MEN jeg skjønner nå at jeg har gått glipp av noe virkelig STORT, jeg lånte nemlig sesong 1-3 hos en god venninne av meg for en liten stund siden.. Og nå er selvfølgelig også jeg totalt hekta på denne serien! Jeg har sett noen episoder hver kveld nå i løpet av den siste uka her, og jeg får bare ikke nok av den hærlige jentegjengen og det til tider veldig kaotiske kjærlighetslivet deres.. :) Jeg har helt forelsket meg i hovedpersonen Carrie og "hennes" mister Big, og håpløs romantiker som jeg jo er så håper jeg virkelig at det blir de to til slutt! De er bare rett og slett ment for hverandre! :) Carrie er jo helt nydelig i serien og jeg elsker alle de forskjellige klesstilene hennes. Det er riktignok ikke alt hun tar på seg som er like bra, men jeg elsker virkelig det at hun eksperimenterer med forskjellige stiler, og jeg skjønner nå hvorfor alle mener at klærne i filmen er så inspirerende. :) Så dette er altså det jeg har bedrevet store deler av tiden min med den siste uken, og jeg kjenner at det har vært veldig positivt for meg å begynne å se på denne serien. Jeg fikk nemlig avslag hos "Raskere tilbake", det tiltaket som Nav anbefalte meg å være med på, på lørdagen, og var VELDIG langt nede på grunn av dette, så jeg trengte virkelig noe som kunne muntre meg opp! Samboern min var borte fra søndag til tirsdag, og jeg var rett og slett kjempe trist da jeg sto opp på søndagen, så jeg gjorde det eneste riktige; jeg ringte til en god venninne for å prate litt; nemlig hun som jeg lånte serien av. Vi snakket lenge, og som den utrolig gode venninnen hun er så foreslo hun også at jeg kunne komme å være hos henne og samboern hennes hvis jeg ville, men jeg ville ikke presse meg på dem, så jeg ble bare her hjemme. Hun sendte meg imidlertid en melding litt senere og foreslo at jeg skulle sette på Sex and the City og kose meg med den på søndagskvelden. Jeg gjorde altså det; jeg benket meg forran tv`n med god mat og følte nesten en slags barnslig glede inni meg over at jeg skulle kose meg med en skikkelig jenteserie, det føltes nesten litt som om serien var en skikkelig stor isboks, og jeg skulle trøstespise av den. Og det må være det beste jeg har gjort for meg selv i løpet av denne tiden som jeg har vært syk. For selv om jeg var utrolig lei meg så ble jeg liksom sugd inn i Carries univers, og glemte nærmest av både tid og sted.. Og nå føler jeg i det minste at jeg har noe å se fram til i det ellers kaotiske livet mitt; nemlig en drøss med episoder av Sex and the City!! :) Det høres kanskje litt banalt ut at en serie skal kunne snu humøret til en person så drastisk, men tro meg; det funker! Jeg har faktisk klart å være en litt gladere jente på grunn av denne serien. :) Men når det er sagt så prøver jeg også å tenke minst mulig på "Raskere tilbake", for da blir jeg bare trist. Jeg hadde virkelig troen på dette tilbudet, og hadde absolutt ikke trodd at jeg med min situasjon skulle få avslag hos dem, og det er faktisk det tredje avslaget jeg har fått siden jeg ble syk, så det er hardt å tenke på. Jeg har også snakket med Nav og de kunne faktisk ikke hjelpe meg. Det eneste jeg kan gjøre er å snakke med legen min og få henne til å ta kontakt med de igjen, men jeg vet ikke om jeg orker.. Jeg kjenner rett og slett at jeg blir helt matt av alle disse avslagene. Først fikk jeg avslag på psykolog igjennom Nav pga. at de mente at jeg ikke kom til å klare å komme meg ut i jobb igjen i løpet av de 18-20 ukene som man har psykolog hos dem.. Så fikk jeg avslag på poliklinikken på sykehuset.. Og nå dette! :/ Jeg håper seriøst! at ikke indremedisineren også gir meg avslag, for da vet jeg seriøst ikke hva jeg skal gjøre.. :/ Men jeg prøver å tenke som så at det går vel virkelig ikke ant at jeg får avslag der også, for noen må da for svarte se til å finne ut av hva det er som feiler meg! Og man kan vel ikke bare få avslag når man går rundt og er syk!? Den eneste som jeg ikke har fått avslag hos er psykologen min, men jeg må jo fortsatt vente en god stund på å få time der da.. Og det hjelper ikke akkurat noe på situasjonen min her og nå! :/ Disse bildene av nydelige Sarah Jessica Parker er foresten fra denne artikkelen i Costume. :)

2 kommentarer: