Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. :) Jeg er i utgangspunktet ei veldig positiv og gla jente på 33 år..men for ca. 5 år siden ble jeg plutselig syk..og livet mitt har etterhvert blitt fullstendig snudd på hodet pga. dette. Formen min er såpass dårlig at jeg sjelden kommer meg ut, og jeg har nå gått hjemme i over 4,5 år..og er under utredning for ME. Denne bloggen vil derfor være preget av dette. Jeg har fortsatt et veldig stort håp om at jeg en dag skal få lov til å bli frisk igjen..jeg vet bare ikke helt hvordan...

onsdag 26. mai 2010

Sometimes I just wish to escape from the reality...

Slik er altså humøret mitt akkurat nå.. Jeg burde jo egentlig være glad; jeg har trossalt vært i byen og møtt en venninne i dag, og jeg fant faktisk både lyse, fine sommergardiner, et kjempe søtt blomstrete putetrekk, 2 fine kremfarga løpere og 2 søte telysholdere til leiligheta vår.. MEN jeg føler alt annet enn glede akkurat nå; jeg er inne i en veldig dårlig periode igjen, og jeg kjenner at jeg begynner å bli kraftig LEI av at livet mitt og humøret mitt går sånn opp og ned som det har gjort den siste tiden. Joda livet kan være fint nok det de periodene hvor jeg klarer å være mer positiv og humøret er litt mer på topp.. Men så kommer nedturene igjen, og alt ser med ett veldig mørkt og svart ut. Jeg prøver virkelig å være den glade og positive jenta som jeg var før alt dette skjedde, jeg prøver virkelig å godta livet mitt slik som det er nå.. Men noen ganger så klarer jeg rett og slett ikke å gjøre det; noen ganger så kjenner jeg at det hadde vært sinnsykt godt å rett og slett rømme fra virkeligheten, rømme inn i en drømmeverden hvor alt dette rett og slett ikke eksisiterer. For sånn som i dag da jeg skulle møte venninna mi; jeg ble selvfølgelig dårlig, og kom meg så vidt ned i byen. Jeg hadde spist for lite, så det var sikkert derfor jeg ble det.. Men alikevel, det er så fryktelig tungt å ha det sånn! Livet mitt blir så utrolig ustabilt når det er sånn. :/ Og selv om jeg virkelig prøver å godta sykdommen min, og holde frustrasjonen og sinnet mitt inne i meg, så er det enkelte dager at det rett og slett bare bobler over der inne.. Og i dag var altså en sånn dag. Men jeg kom meg altså ned i byen, energien var alt annet enn på topp, men jeg presset meg til å gå og møte venninna mi der uansett fordi at jeg kjente at jeg bare måtte ut en tur. Da jeg kom dit var det første jeg gjorde å få meg en liten matbit, og etter det så fikk jeg i hvertfall litt mer energi i kroppen igjen.. Formen var ikke akkurat god, men den kom seg heldigvis litt etterhvert. Jeg var der i ca. 4 timer, og på vei hjem så ble jeg temmelig slapp og dårlig igjen. Selvfølgelig måtte jeg bli det.. Og derfor så er absolutt ikke dette dagen min, og jeg kunne virkelig mye heller ha tenkt meg å leve i en såkalt drømmeverden hvor sykdom absolutt ikke eksisterte. En annen ting er det at jeg snart blir gal av å gå så mye alene om dagene.. Det tar virkelig på å gå slik! Det er rett og slett et sant mareritt! :/ Men på den andre siden så er man altså for dårlig til å klare å jobbe, så hvilket valg har man egentlig!? Og jeg sliter også med å komme meg ut alene om dagene, det frister bare ikke noe særlig.. Og det tærer også fryktelig på meg. :/ Jeg venter fortsatt på å få komme i gang med det tiltaket som Nav kom med som heter "raskere tilbake", og jeg venter fortsatt på å få komme til psykologen min. Og jeg må nok vente en stund til før jeg får begynt der, for det står innen den 12. juli på brevet jeg fikk i fra dem. Så i mellomtiden så går jeg altså her og sliter alene med alt dette, og prøver virkelig hardt å finne igjen gleden i livet mitt. Og som om ikke det er nok så har jeg også begynt å slite mer med magen min igjen etter at jeg sluttet med glutenfri mat, så jeg tror virkelig at hvetemel absolutt ikke er bra for kroppen min. Jeg skal prøve Ingers rugbrød, som jo skal være mye sunnere enn vanlig brød, for å se om det hjelper å spise det, men jeg kommer nok til å gå over til glutenfritt brød igjen hvis jeg ikke blir bedre i løpet av kort tid, for sånn som magen min er nå så er det nærmest utholdelig. Jeg har faktisk fått tilbake alt slik det var med meg før jeg ble syk; da slet jeg nemlig forferdelig med et skikkelig sug i magen min, og at det liksom føltes som om jeg hadde et skikkelig krater innvendig når jeg ble sulten.. Sånn har jeg det altså pånytt igjen nå, og det er helt for jæv*ig å ha det sånn! :( Har det faktisk sånn nå i skrivende stund, så jeg får vel bare gå å spise igjen da.. Spiste sist klokka 11, så den er pinlig nøyaktig den magen min.. Det skal den fa.. meg ha!! Nei, huff.. Det får vel være nok klaging for i dag.. Men jeg må altså bare få frustrasjonen min ut på et vis.. :/ Får nesten bare håpe at mårradagen blir bedre, og prøve å godta tingene slik som de er.. Bildet er foresten fra we<3it. Ja, og en ting til; klokkeslettet her inne stemmer ikke med det klokken er i virkeligheten; klokken på dataen er faktisk 01.18 nå.. Av en eller annen grunn så står det rett klokkeslett når jeg skriver innlegget mitt, men så blir det altså publisert med feil klokkeslett.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar