En smule bekymret...

Dette bildet beskriver i grunn sinnstemningen min ganske så bra.. Jenta på bildet ser veldig betenkt ut, og akkurat det er jeg også for tiden. Herregud som jeg skulle ønske at jeg bare kunne ta tingene som de kommer, og la være å bekymre meg så mye, men nei.. Jeg klarer det rett og slett ikke! :( Jeg vet at det ikke er sunt å gå rundt å gruble så mye, men jeg klarer ikke å la det være heller.. :/ Siden sist jeg blogget har jeg vært innlagt på sykehuset, jeg ble bare dårligere og dårligere, og måtte spise bare oftere og oftere..så det endte faktisk med at jeg ble innlagt der, og at jeg måtte faste i tre dager. De gjorde det for å sjekke om jeg kunne ha en såkalt insulinom svulst; en svulst i bukspyttkjertelen som produserer for mye insulin, om det kunne være derfor at jeg ble så fort sulten.. Men, nei, de fant heldigvis ikke en slik hos meg, og de tok en masse andre prøver også de 4 dagene jeg lå der, men fant ikke noe på disse heller. Så her sitter jeg altså uten noe svar, og lurer på hva som egentlig skjedde; hvorfor jeg plutselig ble som jeg ble; hvorfor jeg måtte spise så innmari ofte, og at det bare ble verre og verre.. Det var skikkelig ekkelt! På slutten, rett før jeg havnet på sykehuset så hadde jeg rett og slett ikke kontroll lengre, føltes det som.. :( Det jeg imidlertid vet etter dette er vel kanskje at blodsukkeret mitt faktisk ser ut til å holde seg stabilt, selv når jeg føler meg slapp og rar så virker det faktisk som det er fint, så da er det altså ikke blodsukkeret mitt som gjør det.. Eller, som ernæringsfysiologen sa når jeg var der på fredagen, så kan det være slik at jeg ikke får lavt blodsukker i forbindelse med mat jeg spiser, men at jeg faktisk ikke tåler det noe særlig godt når blodsukkeret faller etter et måltid.. Det høres jo egentlig ikke usannsynlig ut, og kan sånnsett høres ut som en mulig forklaring på det jeg opplevde, og forsåvidt fortsatt opplever.. Altså, jeg har faktisk blitt bedre, jeg kan forsåvidt gå 3-4 timer uten mat på det meste, men går det for lang tid imellom måltidene så er det fortsatt ikke bra. MEN jeg har i det minste ikke hatt et eneste anfall i tiden etter at jeg ble skrevet ut av sykehuset, og det er jo kjempebra! :) Jeg har presset meg selv en del, selv om jeg har kjent at jeg faktisk begynte å bli sulten, for å prøve å venne kroppen min til pånytt å vente lenger imellom måltidene. Men det virker som om dette går bedre senere på dagen, enn tidlig på dagen av en eller annen grunn. Regner med at forbrenningen min rett og slett er høyere tidligere på dagen. Det var kjempe fint for meg å få snakke med ernæringsfysiologen på fredagen, og jeg føler absolutt at jeg har fått noen gode tips hos henne når det gjelder kostholdet mitt, men det vil nok ta tid å bli helt bra igjen.. Om jeg i det hele tatt blir det.. Jeg kjenner fortsatt at det er enkelte ting jeg reagerer på.. Og spesielt gjelder dette sukker; jeg kan absolutt ikke spise det på tom mage desverre, og burde generelt ikke få for mye av det i meg i løpet av dagen heller. KJEDELIGE greier! :( Men det finnes jo selvfølgelig dem som har det MYE verre enn meg å da.. Det er bare litt vanskelig å tenke på akkurat dette når en er midt oppe i noe og syns synd i seg selv! :) Men det verste er vel i grunnen usikkerheten min når det gjelder tiden fremover; jeg er for tiden sykemeldt, og plager meg selv stadig med spørsmålet; hva om ingen ting er forandret når jeg begynner å jobbe igjen, hva om det fortsatt vil være slik at jeg må spise like ofte som det jeg har gjort før? For det virket nemlig som om det å være i aktivitet trigget det, og jeg jobber jo på en plass hvor det er masse fart hele tiden. Jeg skulle somsagt virkelig ønske at jeg kunne la være å plage meg selv med slike tanker, men det er litt vanskelig å la det være.. Jeg blir rett og slett så alt for bekymret.. :/ Jeg har heldigvis ny oppfølgingstime til ernærings fysiologen på torsdagen, og ser virkelig fram til det. :) Før jeg skulle til henne nå på fredagen som var, så førte jeg nemlig logg på alt som jeg puttet i munnen min i 4 dager, så jeg er spent på hva hun har å si om det som jeg har spist og drukket, om det er noe jeg burde/ kunne ha gjort annerledes med alle måltidene mine. Jeg fikk jo somsagt noen tips sist jeg var der, men hun hadde bare tida til å se på den ene logg dagen, så jeg er virkelig spent på å høre hva hun har å si på torsdagen når vi møtes! :) Sånn, det var en aldri så liten oppsummering av de siste ukene mine.. Som til tider har vært temmelig vanskelige å komme seg igjennom.. Bildet er fra weheartit. Nå har også jeg forelsket meg i denne siden! :)