Jeg prøver virkelig hardt å tro at ting skal bli bedre.. At dette kommer til å ordne seg! Og jeg har faktisk klart å være høvelig positiv i 14 dager nå, men så hadde jeg en ny legetime i går, og vips; der sprakk den positive fine bobla som jeg har levd i de siste ukene. :( I dag har jeg bare følt meg helt utrolig deprimert, trøtt og slapp.. Jeg har vondt i halsen og den influensa lignende følelsen som jeg har gått rundt med alle disse mnd. er tilbake for fullt. Hele kroppen min føles tung, musklene verker.. Og jeg har i grunn mest lyst til å bare gå og legge meg i håp om at jeg kan våkne opp og finne ut at alt dette bare er et innmari vondt mareritt. Våkne og oppdage at livet mitt i grunn er veldig bra, og at alt er slik det burde være.. Men jeg måtte vel ha gått i en ganske lang dvale hvis det skulle skje, for dette ser bare ut til å bli veldig langtekkelig. I hvertfall hvis jeg ikke snart søker hjelp hos noen andre enn legen min.. Jeg fikk såvidt nevnt til legen min at jeg ønsker å utredes mer i går, for hele legetimen ble selvfølgelig brukt på "raskere tilbake". Jeg visste jo egentlig på forhånd at det kom til å bli slik, men ble alikevel veldig skuffa. Og når hun i tilegg presterte å si at; "burde vi ikke se om dette med "raskere tilbake" og psykolog hjelper før vi gjør noe mer?" Da kjente jeg bare at lufta gikk helt ut av meg.. For her har jeg altså gått 100 % sykemeldt i over et halvt år nå!! Og så vil hun rett og slett at jeg bare skal fortsette å vente på videre utredning, for først å finne ut om det faktisk bare er det psykiske som gjør meg så syk; som hun så hardnakket påstår at det må være.. Og det påtross av alle de fysiske symptomene mine. Jeg kjenner rett og slett at jeg blir helt matt! Og jeg spør meg nok en gang her jeg sitter; hva er det egentlig med det norske helsevesenet!? Er det virkelig slik at vi som opplever å bli syk på en såkalt "annen måte"; en måte hvor vi ikke kan få svar på hva som faktisk feiler oss ved hjelp av de såkalt vanlige blodprøvene; er det slik at vi virkelig ikke skal få noen form for hjelp!? Uten å bli sendt til en psykolog, eller noe slikt da?? Det er jo virkelig vi som trenger å bli grundig utredet mer enn noen andre.. Men nå kjenner jeg at begeret er mer enn fylt opp for min del, så i mårra ringer jeg legekontoret mitt og ber de om å sette meg opp på en hastetime hos henne. Jeg har egentlig ikke fått ny time før om 14 dager! Men nå er jeg seriøst så innmari LEI av å gå her og bare vente.. NÅ burde det sannelig skje noe her snart! Og kommer jeg inn i mårra så skal hun ikke få overkjøre meg mer, da er det faktisk hun som skal lytte til meg! Og hvis hun ikke gjør det, så blir jeg vel rett og slett nødt til å ta saken i egne hender, og begynne å ta kontakt med andre leger og spesialister, uten å få en henvendelse fra henne. Det blir selvfølgelig fort mye dyrere å gjøre det på den måten, og vi sliter faktisk allerede fra før her med å få tingene til å gå opp på grunn av dyr boutgift, og innmari høye strømregninger de siste månedene.. Men jeg ser liksom ikke at jeg har så mange andre valg her, for hvis jeg hele tiden bare skal gå å vente og vente på at det skal skje noe, så ser jeg at jeg faktisk fort kan bli gående i hvertfall et halvår til på denne måten, om ikke til og med lengre enn et halvår.. :/ For jeg mener; nå venter jeg på å få komme inn til både psykolog og å få begynne med "raskere tilbake", og begge disse vil sikkert ha noen måneders ventetid. Psykologen har jeg allerede ventet 1,5 mnd. på å få komme inn til, og jeg må sikkeret regne med å vente 1,5 mnd. til.. Og så skal jeg altså vente i noen måneder til etter dette for å se om jeg blir frisk av bare det, eller om jeg også trenger mere utredning.. Og vips, så er det fort høst igjen, og har jeg ikke blitt frisk av dette, så er jeg altså like langt; og har fort faktisk gått sykemeldt i så mye som et år uten å være noe lengre med hva det faktisk er som feiler meg. NEI, nå setter jeg altså ned foten her; nå er det nok! Nå får hun enten ta meg alvorlig og lytte til det som jeg faktisk har å si, eller så tror jeg rett og slett at jeg avslutter dette og bytter lege, for det er jo ikke vits å ha en lege som faktisk gjør meg sykere. :/ Og er det ikke ironisk at når man først er blitt syk og til tider må kjempe for å få hverdagen sin til å gå opp, så skal man også være nødt til å kjempe med sin egen lege, for å faktisk få muligheten til å bli frisk igjen!?
Jeg kjenner bare at jeg blir så ufattelig lei av alt dette.. LEI av alle disse legetimene som ikke fører frem til noe.. Det sliter utrolig mye på meg. :/ Nå skal jeg avslutte her, og komme meg i seng. For en gangs skyld til et litt mer anstendig klokkeslett.. Men ironisk nok så skyldes det at jeg faktisk er så trøtt og lei at jeg knapt klarer å holde meg oppe lengre. Dere får ha en god natt!
Bildet er foresten fra we<3it, og det skal stå: "Just believe" nederst. Tror nesten at jeg må skifte mal snart....
Denne helga har vært rolig. Fredagskvelden var samboern min ute på lønningspils med jobben, mens jeg var bare hjemme.. Men jeg var ute mange timer på dagen; jeg fikk nemlig ny legetime ganske tidlig på dagen, og ble værende i byen flere timer etter det. Da jeg kom hjem var jeg så sliten at resten av dagen ble tilbrakt på sofaen. Jeg har vært en del ute og fartet denne uka og slik har det stortsett vært alle dagene; når jeg har kommet hjem så har det vært høvelig rett på sofaen, jeg har rett og slett ikke hatt krefter til så mye annet. :/ Men nå skjer det i hvertfall forhåpentligvis noe her snart.. Legen min sendte nemlig en henvisning til poliklinikken på sykehuset her i Trondheim! :) Jeg møtte riktignok ikke noe forståelse da jeg var der på fredagen heller, men jeg er uansett fornøyd med utfallet av legetimen. Så nå venter jeg bare på å få høre i fra de på poliklinikken.. :)
Lørdagen hadde jeg en aldri så liten kamp med kroppen min for å få den med ut, men jeg vant den kampen tilslutt.. Så jeg fikk noen timer i lag med samboern min på Blæst på Solsiden. Sola var litt sånn på og av denne dagen, så vi satt først inne da jeg kom dit, men gikk ut å satte oss når sola kom fram igjen. Jeg bare elsker alle de herlige utekafe`ene på Solsiden nå på våren og sommeren. :) Og søndagen var vi altså ute å gikk en skikkelig fin tur i sola, og jeg gikk som dere ser litt amok med speilreflekskameraet vårt. Og det er enda flere bilder der hvor disse kommer fra! :) Søndagen var den nydeligste dagen så langt denne våren; det var varmt og godt ute, og sola skinte fra nesten skyfri himmel. :) :) Jeg har foresten på meg nytt skjerf fra Cubus, ny kjole fra Lene V og den nye vesken min fra HM på disse bildene. Har vært på utkikk etter en stor konjakkfarget veske lenge, så den er jeg kjempe fornøyd med! :)
Nå skal jeg ta meg en liten middagshvil i lag med samboern min. Vi har spist ovnsgratinert kylling igjen, men denne gangen gratinerte vi den i egen hjemmelaget saus med ost på toppen, og det var sinnsykt godt! Kommer med flere bilder fra turen vår senere.. :) Dere må ha en fin kveld! :)
