Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. :) Jeg er i utgangspunktet ei veldig positiv og gla jente på 33 år..men for ca. 5 år siden ble jeg plutselig syk..og livet mitt har etterhvert blitt fullstendig snudd på hodet pga. dette. Formen min er såpass dårlig at jeg sjelden kommer meg ut, og jeg har nå gått hjemme i over 4,5 år..og er under utredning for ME. Denne bloggen vil derfor være preget av dette. Jeg har fortsatt et veldig stort håp om at jeg en dag skal få lov til å bli frisk igjen..jeg vet bare ikke helt hvordan...

onsdag 3. mars 2010

Et såkalt klageinnlegg:

4153999529_d2d281cf8d_thumb,nytt Jeg sitter her og prøver å samle tankene mine litt, men hjelp det er vanskelig når de først begynner å vandre altså.. Jeg har nettopp vært å skrevet på stoffskifte forumet, og jeg kjenner rett og slett at jeg blir helt matt av alt sammen.. Det eneste jeg ønsker er å komme ordentlig til bunns i hva det egentlig er som feiler meg! Det er rett og slett helt utrolig jæ*lig å gå rundt sånn å ikke vite.. Altså, jeg tror jo at det er stoffskiftet mitt siden legen sa at jeg har det overstyrende hormonet i hypofysen min, men hva hjelper vel egentlig det når hun sier at det ikke har slått ut ennå.. Slik som jeg ser det så er jeg jo i grunnen så og si like langt da.. :/ Jeg mener, jeg har jo ikke antistoffer, og hvordan skal jeg da finne ut av om det er det som har slått ut eller ikke!? Jeg blir fullstendig oppgitt av dette; det at man må sitte sånn å liksom skolere seg for å faktisk finne ut av ting.. Det burde ikke være sånn! Man burde rett og slett få mye bedre hjelp av legene! De burde hatt mye bedre kunnskaper om en slik sykdom! Det er faktisk ganske mange som har lavt stoffskifte, så jeg skjønner det bare ikke.. :/ Og når jeg faktisk er så dårlig som det jeg er, så burde de gjøre mye mer for å finne ut av det, få tatt alt av prøver som kan taes, og gjøre det de kan!! Jeg er rett og slett veldig LEI av dette nå, så dette blir et skikkelig klageinnlegg! Sorry altså, men jeg må seriøst få frustrasjon min ut en eller annen plass!! :/ Legen min sa jo at hvis ikke medisin min har funket innen 6 uker så er det ikke vits at jeg går på den lengre, og så leser jeg på det forumet at en annen lege har sagt at det gjerne tar 3-6 mndr. før den virker! Og en slektning av meg har også lavt stoffskifte, og av alle legene som hun har vært til så er det faktisk bare en lege som faktisk brydde seg om å snakke med henne om lavt stoffskifte, og han sa at det i hvertfall tar 3 mndr. før medisin virker. Hva sier dette om helsevesenet vårt egentlig!? Tar de ikke en sykdom som lavt stoffskifte på alvor, er det der det ligger?? Man kan i hvertfall begynne å lure! Jeg kjenner at jeg virkelig blir sint og frustrert når jeg leser hvordan enkelte av de på det stoffskifte forumet har det, og hvordan legene til tider har møtt dem. Samtlige der sier omtrent at man faktisk må utdanne seg selv, fordi at det faktisk ikke er så mye hjelp å få av legene. Jeg hadde foresten en samtale med Nav i går, hvor vi blant annet snakket om det at jeg står uten psykolog igjen, og dette med at jeg har gått hjemme så lenge nå uten å finne ut noe særlig mer av hva det egentlig er som feiler meg.. Og vi ble enige om å ha et møte med to fra Nav og legen min den 24. mars for å snakke om mine alternativer når det gjelder psykolog og hvordan vi kan få litt fortgang på å finne mer ut av hvorfor jeg er så syk som det jeg er. For hvis legen min virkelig mener at det lave stoffskiftet mitt ikke har slått ut enda hos meg, så må det jo nesten gjøres mer her for å finne ut av hva det evt. da kan være som feiler meg! Jeg kjenner at jeg egentlig har legekontorer langt opp i halsen min etter å ha gått så mye ut og inn der de siste årene, men jeg har jo virkelig ikke noe valg da! :/ Dyrt blir det jo også, men heldigvis så har jeg faktisk snart nådd grensen på egenandelskortet! Ganske sykt å tenke på med tanke på at det nye året såvidt har begynt! :O Men det hjelper i hvertfall på økonomien da! :) Jeg skal foresten til legen i mårra for å fjerne to føflekker. Huff, gruer meg, men det går vel sikkert bra det da! Det er bare det at jeg virkelig hater tanken på at noen skal skjære i huden min.. Jeg liker jo ikke en gang å få en sprøyte så! :) Nei, nå skal jeg ta bitterheten og frustrasjon min med meg og gå å legge meg! klokka er jo blitt ganske mye nå, og jeg har legetimen ganske tidlig imårra. Dere får ha en god natt! :) Bildet er fra weheartit.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar